Nå begynner det å bli en stund siden jeg blogget sist. da er det vel på tide med et aldri så lite innlegg. jeg vil jo for all del ikke svikte alle (!) mine trofaste lesere.

Grunnen til at jeg tenkte jeg kunne blogge et innlegg var at jeg bare måtte få mine tanker ned på papiret. tingen er at jeg og min bestevenn Steinar, bestilte fly billetter tilbake til paradis denne uken. det har vært en tung stund siden jeg forlot det fantastiske stedet Hillcrest. Alle de nydelige jentene samlet på ett sted, kan ikke bli bedre. jeg og min bestevenn Steinar gleder oss kjempe mye til å reise tilbake for å sjekke damer. vi har selvfølgelig tenkt å gjøre andre ting og, som shopping, spise is og sånne andre ting som normale folk gjør.

vi (jeg og min bestevenn Steinar) skal reise over dammen den 24 dagen i september og tilbringe 10 sol fylte og minnerike dager i Amerika. Mtn dew og swedish fish, here we come!

siden tiden på HLA har jeg vært i dyp sorg over mangel på jenter i livet mitt. det har ikke vært det samme. jeg har mange ganger vurdert å fake en hjernerystelse for å få noe av den opplevelsen tilbake. en sår et og crazy Truls er noe alle jenter er svak for. as we all know “Chick’s dig it, rawsh!” (quote hentet fra tidligere blogg innlegg)

veien fra verdens navle, Olsvik, til USA er lang og utfordrende, men absolutt verdt det. nå når vi skal tilbake til “the promised land” kan jeg promise dere at we will rock that land. Here we come girls dorm!

<3 USA <3

Her er et bilde av meg og min bestevenn Steinar i USA. Vi koser oss med is…mmmmm

Og her er et bilde til….. ja trenger jeg si mer..!

Snakkes bloggen!

Jeg orker ikke skrive paa engelsk, det var saa utrolig tidkrevende, saa i dag blir det paa norsk. Jeg har ikke saa mye aa si egentlig. Litt tom, kan du si. Men jeg kan jo informere litt om det store som skal skje den kommende helgen. Paa loerdag er det nemlig JS (Junior/Senior Banquet) her paa Hillcrest. Ida er forresten daten min, trivelig jente hun der. Blir nok kjekt. Akkurat naa er vi midt oppi alle avgjoerelsene som maa taes angaaende nettopp dette. Som corsage (blomst paa haandleddet, for dere norske n00bs som ikke vet hva det er), slips, posering paa “grand march”, og saa videre, og saa videre… Vi har til og med leid limousin og er klar for en fantastisk aften. Vi skal til og med faa lov til aa vaere oppe til klokken 3 om natten. Helt crazy. Blir spennende aa se hvordan min “fortsatt-litt-paavirket-av-hjernerystelsen-kropp” takler det. Alltid like goey naar jeg faar vaere vaaken til etter tolv. Her har dere et bilde av fagre Ida.

Det kommer til aa bli en flott kveld.

Inspired by my friend Carl’s blog, I’ve decided to write another post in English, dedicated to all my american friends out there. First  things first. The daily, gorgeous picture of myself:

Second, I have to say that I find it amusing that Solveig, previous lover of my blog, now hates it because she thinks I’m not the one writing it. Seriously, who else would bother to take the time and write a blog about me except for me???

Anyways… Today, may third. A beautiful day, the sun’s even shining outside. The only thing that’s not so great, is the biology-test I’m taking next period. Well well. Mr. Jahr loves me, so hopefully we’ll work something out, even if I fail.

Other plans for today:

-girls’ dorm

-girls’ dorm

-food

-girls’ dorm

In other words: it’s just another day for Truls here at Hillcrest.

Jeg lovte forresten Calle aa reklamere litt for bloggen hans, som om han ikke har faatt nok PR i det siste. Men uansett, sjekk ut Calles blogg ved aa trykke paa denne fine linken.
Her er et bilde av Calle (eller Carl som de sier i her i Amerika):

Bare et par maaneder etter jeg var kommet til paradiset, HLA, skjedde det noe som skulle forandre hverdagen drastisk. Jeg var midt i en fantastisk fotballsesong, der jeg scorte maal etter maal. Jentene var allerede da begynt aa komme paa loepende baand – de kunne ikke motstaa meg i drakt. Midt i en kamp, ble jeg visstnok skallet ned, eller sparket i hodet. Litt usikkert hva som skjedde. Personlig husker jeg ingenting fra denne dagen, og jeg faar ulik informasjon fra ulike hold. Uansett… Jeg slo meg ganske kraftig, men mandig som jeg er, fortsatte jeg aa spille. Etterhvert begynte jeg aa danse midt paa banen. Dette har de aldri latt meg glemme. Jeg baade sa og gjorde mye dumt, til god underholdning for alle andre. Poserte blant annet paa sidelinjen etterpaa.

Det som altsaa skjedde, var at jeg fikk en kraftig hjernerystelse. Den kommende uken ble tilbrakt paa helsesoesters kontor. Der sov jeg masse. Mange koselige minner fra den uken. Jeg gikk egentlig rundt i en konstant lykkerus fordi jeg fikk saa masse smertestillende. Jeg ble sakte, men sikkert bedre etter dette, men levde i frykt for aa miste livet, siden legen fortalte meg at jeg kunne doe, baade av aa loepe og aa slaa hodet mitt i noe. En episode husker jeg spesielt godt. Det var en morgen jeg vaaknet, og dunket hodet i en stolpe paa sengen. “Naa er det gjort”, tenkte jeg, og ventet paa aa doe. Heldigvis gikk det fint, og jeg lever i beste velgaaende den dag i dag.

Selv om dette var en traumatisk opplevelse og vanskelig tid i mitt liv, takker jeg Gud den dag i dag, for at det skjedde. Det var nemlig nettopp dette som gjorde meg til den utadvendte gutten jeg er i dag, og jeg sitter blant annet igjen med en ny bestevenn takket vaere denne utadvendtheten; Steinar. I tillegg er det ikke til aa legge skjul paa, at det aa ha hjernerystelse, virkelig tiltrekker jenter. Hadde det ikke skjedd av naturlige aarsaker, hadde jeg kanskje faket en likevel. Chicks dig it, rawsh.

Det var godt for meg aa endelig faa dette ned paa papiret. Kanskje var det nettopp paa grunn av traumatiske opplevelser som denne, at jeg bare lengtet etter aa faa meg en blogg, der jeg kunne utoese mine tanker.

Jeg er virkelig ikke ute etter medfoelelse med dette innlegget, det haaper jeg ikke dere tror. Jeg vil bare at mine blogglesere skal kjenne meg og min historie. Legg gjerne igjen en kommentar eller fem.

Snakkes bloggen!

I fjor begynte jeg på Danielsen Videregående skole i Bergen sentrum og trivdes veldig. Jeg storkoste meg for å bruke et gøyalt uttrykk. Så ble gruppepresset, samt familiepresset, for stort og jeg søkte til slutt på HLA (Hillcrest Lutheran Academy om du vil). Der går jeg nå og trives godt. Jeg har utviklet meg veldig og føler at jeg har fått mye igjen for året som snart er over. Jeg har også funnet ut at det er veldig lett å få seg amerikanske jentevenner her. Knis. Jeg tror de faller lett for unge kjekke nordmenn. Steinar og jeg utnytter oss hvert fall maksimalt av det. Vi henger på jentedormen (der jentene bor) til stadighet. Jeg tror ikke det går en eneste dag uten at vi flørter litt (tihi) med chicks’a. Jeg har absolutt ingenting imot det. Hehe. Ellers så er det ikke så mye å si om meg. Hvis jeg kommer på noe dere bør vite om meg lover jeg å blogge det så kjapt som overhode mulig.
Her kommer noen bilder som beskriver ganske bra hva jeg driver med i USA:

Michele og meg. Vi er veldig (med stor v) gode venner.

Meg og Heather. Hun er en skikkelig skøyer.

Meg og Talya. Nydelig jente hun der.

Jeg tuller meg litt på dette bildet som dere kanskje ser. Jeg pleier ikke å gå sånn med buksen. Hehe.

Dette bildet liker jeg personlig veldig godt. Eller hva sier dere? Jeg ser ikke så verst ut eller hva?
Her kommer forresten faktaene jeg lovte dere.

Gøyale fakta om meg selv:
- Jeg vet ikke hvor Nesttun er (Ida syns det er litt flaut)
- Jeg har enda ikke kysset noen amerikanere (det er hvert fall det jeg sier til folk)
- Jeg kan dunke en basketball med en hånd (pretty impressive right)
- Jeg er med i en gruppe som løper til Pizza Ranch hver torsdag for så å spise buffet der (vi planlegger å bestille t-skjorter til hele gruppen)
- Jeg er hemmelig forelsket i Justin Bieber (ikke sånn på ordentlig, men litt sånn likevel. Han er ganske kjekk da, eller hva jenter?)
- Jeg gifter meg stadig vekk på facebook (ikke alt er like seriøst altså)
- Jeg har meget ambisiøse fremtidsplaner for denne bloggen (topp 10 i Norge hadde ikke vært dumt)
- Jeg syns ærlig talt at softball er dødskjedelig å se på (men jeg går på alle hjemmekampene og later som jeg liker det. (Jeg liker det jo egentlig, det er jo tross alt bare jenter som spiller))

Hade bloggen. Dere er de beste.

Love Truls

I lOVE YOU ALL XOXO

Truls Petter Løvby Jørgensen